Som kvinne leser jeg sannsynligvis denne utstillingen annerledes enn det en mann ville gj¿re. Jeg vil forklare hvorfor jeg tror det er slik. Til tross for den mer hippe gruppen urbane menn som jevnlig vokser bort hŒrvekst pŒ ryggen og bruker mascara og gloss til festlige anledninger, finnes (forhŒpenligvis) fortsatt den tradisjonelle mannen der ute. Han som tar en rask dusj, rusker seg litt i hŒret og m¿ter verden med tredagers skjegg uten Œ skjemmes. For kvinner fortoner forholdet til kropp seg noe mer anstrengt. For en stor del dreier det seg om Œ fremheve det man er forn¿yd med, og fjerne eller dekke til det man misliker, eller har blitt fortalt at man ikke skal like. Som hŒrvekst, blod eller r¿dme. Stadig flere butikkjeder og matvareutsalg har kosmetikkavdelinger. Kosmetikk er big business. Motivene i flere av verkene til Mari Slaattelid er hentet fra LÕOreals og Revlons verden.

FERRARI-RØDT
Det heter fra Astrup Fearnley at kunstneren med utstillingen ÇConcealing rednessÈ ikke fors¿ker Œ demonstrere sitt eget f¿lelsesliv, men Œ analysere og teste de synlige og underforstŒtte mŒtene vi oppfatter verden pŒ. Mye av utstillingen forholder seg til fargen r¿d. En farge vi som kvinner til en stor grad for¿ker Œ kontrollere, s¾rlig dersom den dukker opp som merker pŒ en blek hud, som kviser eller r¿dme. Dekkstifter, kremer og pudder gj¿r jobben med Œ fŒ en matt og jevnt ytre. PŒ en annen side er r¿dt tegnet pŒ temperament og elskov. R¿dt pŒ leppene eller pŒ kjolen er bra, det minner om opphisselse, men mŒ bare brukes til spesielle anledninger, ellers er den vulg¾r. R¿d bil er sexy. R¿dt signaliserer sex. I et bilde har Slaattelid fors¿kt Œ n¾rme seg den dristige fargen pŒ en r¿d Ferrari. ÇRead my LipsÈ forestiller pr¿ver pŒ leppestift-farge og har teksten ÇExtaseÈ, ÇLibertineÈ, ÇFetisheÈ og ÇTŽhŽranÈ. Ekstatisk, eksotisk og frigj¿rende. ÇBekrefta bildeÈ stŒr i motsetning til de glatte, grafisk fremstilte bildene, og minner om glasset som legges under mikroskopet til kriminaletterforskere for Œ finne bevis som er usylig for det blotte ¿yet, som fingeravtrykk, hŒr eller blod.
ÇBevitna bildeÈ heter et sort/hvitt fotografi av ei lita jente, kledd til 17.mai feiring med bunad og flagg. Ved siden av dette bildet henger seks plexiglass malt med olje. Tittelen viser til det norske flagget, ÇBleike flagg. Raudnande flaggÈ. Men det er ikke n¿dvendigvis flagg som beskrives. Korset i flagget er ikke med. Formatet er liggende rektangul¾rt med tykkere og tynnere striper med andre farger. Det er bare kul¿r sŒ lenge vi ikke er l¾rt opp til Œ se noe annet. Kommer man fra Nigeria eller Vietnam vil man neppe tenke Çnorsk flaggÈ nŒr man ser denne billedserien. PŒ samme mŒte er vi l¾rt opp til Œ tenke hva farger betyr, hva slags mening og signaler som sendes. ÇNamn som skifter fargeÈ, heter fotografiet av et malerskrin. Skrinet er godt brukt, med farger blandet bŒde i lokkket pŒ fargeblokkene. Men skyggene er litt underlige, og ser man n¿ye etter er bildet negativt, der den blŒ fargen har blitt oransje, og oransje har blitt blŒtt.

KONSEPTKUNST
Slaattelid har blitt omtalt som ÇsminkekunstnerenÈ. Hvorfor sminker kvinner seg og menn (vanligvis) ikke? Er det en maskerade, et dekke for Œ spille et skuespill? En vanlig oppfatning er at kvinnen pynter seg for mannen. Freud har en underholdende teori som handler om kastraksjon. Som liten gutt observerer mannen at kvinnen mangler penis. Fordi han ikke forstŒr hva en kvinne er tror han at hun er kastrert og tror dette er noe som ogsŒ kan skje ham. Dermed utvikler han en dyp angst som melder seg hver gang han ser en kvinne. For Œ beskytte seg mot denne angsten lager han et bilde av kvinnen, et bilde som igjen pŒvirker kvinnens syn pŒ seg selv. Blikket former henne. En dr¿y og lattervekkende pŒstand, men kanskje sminke er en mŒte Œ fjerne seg mest mulig fra ÇurmannenÈ?
Slaattelid ligger n¾r konseptkunsten i oljebildet med teksten ÇVery pale greenish shade which very effectivly conceals rednessÈ. Det gr¿nne kontrasterer r¿dt. Det r¿de er der, Slaatttelid kan til og med ha malt r¿dt under det lysegr¿nne, men det vet vi ikke, det synes ikke. Slaattelids arbeider kan sikkert leses pŒ en ikke-feministisk mŒte, men det er n¾rliggende ogsŒ om de handler om hvordan vŒre definisjoner av verden avgj¿r hvordan vi opplever den. Bildene vitner om en dyktig kolorist, med en suveren fremstillingsevne og stor fargeglede.

Mari Slaattelid: Spegel
Spegel. Mari Slaattelid (c) 2002

Mari Slaattelid (f.1960) har blant annet bakgrunn fra Statens Kunstakademi i Oslo og Staatliche Kunstakademie i DŸsseldorf, og har studert grafisk design i Bergen. De siste Œrene har Slaattelid hatt en rekke separatutstillinger i Norge, og pŒ anerkjente gallerier bŒde i Stockholm og Helsinki. I 2000 fikk hun tildelt den prestisjetunge prisen Carnegie Art Award. Astrup Fearnley er det f¿rste museet som presenterer Slaattelids arbeider, verker som i hovedsak bestŒr av malerier pŒ akrylplater og aluminium, og bearbeidede fotografier. Utstillingen varer fram til 23. juni.

Astrup Fearnley Museets websider:
www.af-moma.no

 

 

 

 

 


Copyright © Vibeke Vesterhagen (tekst), BarokkMinimalist / Hand to Mouth Publishing 2002
BAROKKMINIMALIST
rg. 1, nr 8 (april 2002)

 

 

CLERASIL I ELITEKLASSEN

Mari Slaattelid: Concealing Redness.
Astrup Fearnley Museet for Moderne Kunst, 20. april - 23. juni 2002

av Vibeke Vesterhagen (vibeke@barokkminimalist.com)