Fotografi av fotografier, montasje og sammenstilling av forskjellige ¿yeblikk i samme fotografi gŒr igjen. I tillegg rommer utstillingen silketrykk pŒ tre- og firedoble plexiglass, samt videoer.
Det er ¿yeblikket som blir utforsket i alle verkene: Forskjellige ¿yeblikk blir i fotomontasjene lagt sammen til ett uttrykk. Nr. 0 er et fotografi av et fornemt hvitt rom med rosetter i taket. Rommet tenkes Œ v¾re tomt, men et bord og to stoler er fotografert og klippet inn i stuen. Man tenker at det er et ¿yeblikk fra rommets umiddelbare fortid. F¿r det t¿mtes. I neste bilde ytterligere omrisset av en person klippet inn og i no 2 er nok en person innlemmet, denne gangen holder de pŒ med noe bak bordet. Bildene viser tidsspenn og historie. Et sammensatt ¿yeblikk.
Hva hentyder tittelen pŒ? Umiddelbart tenker jeg at dette er jo ikke noe som skjer samtidig. Det er samme sted, men ikke samtidig! Men jeg innser at tanken mŒ endres. Hva inneb¾rer egentlig at noe er samtidig? Vanligvis tenker vi synkront; at to ting skjer pŒ akkurat samme tid. Men kanskje dette er en reduktiv forstŒelse av det samtidig. Kanskje det samtidige ogsŒ er det diakrone Ð hvor paradoksalt det enn h¿res Ð men der vŒr empiriske eksistens ikke lenger har mulighet for Œ oppfatte noe som samtidig, har jo tanken og f¿lelsene vŒre muligheten til Œ overskride blikkets ikke-samtidighet, og bringe det inn i en mental og historisk samtidighet! Det er vi som bestemmer hvor mangefasettert et ¿yeblikk skal v¾re, og hvor lenge det skal vare Ð ikke den empiriske tiden! Derfor tolker jeg Hagens bilder som en tematisering av det sam-tidige; Forskjellige tider samstilt slik at forskjellen mellom dem blir aksentuert og stilt i ettertenksomhetens lys. ¯yeblikkets frav¾r, tomhet, men ogsŒ dets potensialitet blir ikke minst viktig i denne denne ettertenksomhetens samtidighet.
Hagens uttrykk er et slags skrŒtt blikk pŒ verden. Hun gir oss en vinkling som vi sjelden m¿ter. Fotografiet fungerer ikke her som en gjengivelse, en representasjon av virkeligheten. Fotografiet er heller et resultat at en et n¿ye gjennomreflektert ¿yeblikk; det er Hagen som har laget disse ¿yeblikkene Ð ¿yeblikk som aldri har eksistert, men som er utvalgt av kunstneren. I forhold til plexiglassene bringer hun inn en ny dimensjon: Som tilskuer mŒ vi her bevege oss frem og tilbake foran bildet for Œ klare Œ se det, for Œ s¿ke etter den beste vinkelen. Personen som er avbildet er usynlig sett rett pŒ. Kun nŒr vi kommer i 80Ð45 graders vinkel til billedflatern ser vi personen. Tydelig blir det aldri. Men tydeligere Ð ja!
Jeg tenker at Hagen pŒtvinger oss et type utforskende pr¿vende blikk pŒ det sanselige som vi i utgangspunktet burde ha i forhold til verdslige og menneskelige relasjoner. Ikke bare stŒ slik rett overfor hverandre! Ikke bare la praten gŒ i den samme duren! Ikke bare tenk de samme tankene! Bring bevegelse inn i deres relasjoner! Stopp opp Ð gŒ et par skritt til venstre Ð sŒ tre skritt til h¿yre. ¯yeblikket er ikke noe som ligger ferdig smurt pŒ rett foran ¿ynene dine. Det er noe som mŒ observeres, konstrueres, f¿les, gis rom for.
Videoene tematiserer ¿yeblikket pŒ en tredje mŒte. Der fotografiene viser ¿yeblikkets "diakrone" komposisjon og plexiglassene dets mangefasetterte vinkling, er det mer ¿yeblikkets "treghet" og repetetive struktur som blir tematisert i videoene. En saks klipper et lerret Ð men aldri raskere enn at den andre hŒnden klarer Œ sy igjen det oppklippede. Et par f¿tter som vekselsvis svaier eller stŒr stille Ð f¿r de kipper av seg skoene og gŒr oppi et annet par Ð n¿yaktig like. Kanskje f¿lelsen er forskjellig, tenker jeg. Likevel synes jeg ikke disse videoene er like gjennomtenkte i sin struktur som fotografiene og plexiglassene. Det er et enkelt meditavt uttrykk som kan vekke et ¿yeblikks underfundighet over vŒre handlingers forgjengerlighet, men man forstŒr litt for fort poenget og gŒr sŒ videre. De kunne v¾rt litt mer enigmatiske. Uansett Ð en solid debut fra nok en filosoferende ung kunstner! Barokkminimalist venter pŒ fortsettelsen!