BAK ELLER FORAN, DYBDE ELLER FLATE?
Sverre Wyllers bakgrunn fra Arkitekthøgskolen i Oslo samt hans tidligere collageteknikk har resultert i en spennende maleriserie. I to av verkene sine har han brukt organiske og ikke-abstrakte former. Dette er "rester etter" stilleben han har hatt som utgangspunkt. Bildene er holdt i myke jordfarger som sandbrunt, elfenbenshvitt og noe lyseblått. De ikke-abstrakte formene forestiller stiliserte vaser og kan minne om klassiske søyler mot et tørt gresk landskap. Verkene er utført i temperfarger noe som gir en forherdet så vel som særegen fargekombinasjon, først og fremst i blåfargen. Arbeidene er utført i tempera trass i at de ved første øyekast virker som om de er blitt malt med akrylfarger. Temperaen er påført i jevne og dels ujevne strøk på lerretet.

Sverre Wyllers øvrige arbeider er totalt abstrakte i sitt formspråk og preges av en rekke rektangulære former som opptrer i trappeliknende konstruksjoner. Mange av formene har fått myke valører ton i ton, mens andre er sterkt fargete som for eksempel turkis og rødt. Det oppstår en spenning mellom de mørke og sterkt fargete feltene satt opp mot de myke og lysere områdene. Spenningen befinner seg på to nivåer, men får samme virkning overfor betrakteren. Det ene nivået er fargefeltenes forhold til hverandre. Et mørkt fargefelt virker som det kommer mot meg og trer frem for betrakteren, mens de øvrige trer tilbake. De sterkt fargete rektanglene som for eksempel de turkise, blå og røde danner et naturlig blikkfang i motivene overfor betrakteren.

Enkelte av verkene har fått flere lag temperfarge. Sverre Wyller har tydeligvis først malt rektangulære former til bakgrunnen, for deretter å male over dem igjen med raske penselstrøk og en utynnet temperfarge. Disse penselstrøkene hans danner ofte fine mønster idet den underforliggende fargen kommer til syne. Det blir nærmest et fjærliknende mønster i enkelte av motivene. Det blir en spenning mellom de forskjellige områdenes tekstur. Er det en nøytral og fint utpenslet overflate, eller er det røffe penselstrøk i forskjellige retninger. Dette er også med på skape et forvirrende, men samtidig spennende billeduttrykk. Betrakteren står tilbake uten visshet eller et sikkert svar. Monotonien ved Sverre Wyllers verk er erstattet av en rekke enkeltstående verk, hvor det er en spennende og utradisjonell romdefinering.

Et av Sverre Wyllers arbeider utmerker seg både i størrelse og fargebruk. Dette er visstnok en ut av tre separate deler. Han tok et stort lerret og malte fortløpende det han følte for. Deretter delte han det opp i passende stykker. Dette maleriet er en av disse tre delene. Motivet er markert gjennom kraftige farger satt på lerretet i geometriske former først og fremst rektangler og avlange brede linjer. Det er holdt i voldsomme gule og giftiggrønne farger. Innimellom er det sorte rutemønster og skravering med kullstift både over og under de malte flatene. Temperfargen har gjort det mulig for Sverre Wyller å benytte seg av denne teknikken med kullstift over og under malte flater. Dermed oppnår han noe av den samme spenningen som de øvrige arbeidene mellom ulike billedelementers forrang og romdefinerende egenskaper.