STÅLWIRE SOM VERDENSBILDE
In the middle of the fucking room (2002) er blant de første installasjonene som møter en på UKS. Den opptar hele dette ene rommet, men er samtidig ingen ruvende installasjon da den består av to kronestykker plassert mot/oppå hverandre og spent opp med åtte tynne stålwire. De enkelte stålwire er festet i hvert sitt hjørne av rommet og møtes alle midt i rommet som det midtpunktet de to sammensveisede kronestykkene danner. Det er et ganske kraftig spenn i stålwirene så man kan undres hvordan de to kronestykkene greier å holde de diagonale stålwirene sammen, og være midtpunkt for hele konstruksjonen. De norske kronenes hull danner altså ikke bare et midtpunkt for wirene og bærer på en måte hele konstruksjonen, deres hull er midtpunkt for hele rommet.

Det er en installasjon som vekker mange assosiasjoner. Man er for det første nødt til å bevege seg over, rundt og under stålwirene idet man går inn til UKS sitt forkontor. Wirene er på den ene siden nesten usynlige da de er så blanke og smale, men samtidig er de svært sterke. Det faktum at de holdes sammen av to norske kronestykker finner jeg veldig symbolsk (det kunne for øvrig vært andre valutaer). Installasjonen blir en form for kosmos, Ð en verdensorden bestående av stålwire og kronestykker. De danner barrierer og grenser som man knapt kan unngå men snarere akseptere ved enten å gå over eller under dem. Barrierene er knapt synlige og virker skjøre under det store presset og det faktum at det bare er to kronestykker som holder det hele sammen gjør ikke installasjonen mer betryggende. Man frykter at kronestykkene skal gi etter hvert øyeblikk og at wirene da vil fly til hver sin kant og fike til den tilfeldige betrakter som måtte stå der. Prøver Snorre Ytterstad å påpeke den kapitalistiske verdens skjøre hegemoni? Den kapitalistiske verden har bygget seg et kosmos og en verdensorden bygget på penger, men den er svært skjør og eksisterer i en stor spenning idet den har få støttepunker og forankringer. Den opplever stor press utenfra av alle de som ikke får være med i samme grad da godene fordeles gjennom denne verdensordenen. Trass i sin skjørhet har likevel denne verdensorden en seiglivet og sterk utførelse som gjør at den overlever og setter reglene for hvordan man kan bevege seg og samhandle i vår verden. Det er pengene som styrer og holder denne verdensordenen oppe. I det øyeblikk de to kronestykkene gir etter faller ikke bare denne installasjonen sammen, men også hele det kapitalistiske verdenshegemoni.

Å GJENSKAPE EN HANDLING
Play and Rewind (2002) var en installasjon det tok meg noen minutter å finne!! Det som ved første øyekast virket som et helt tomt og nakent rom på UKS viste seg å inneholde en "fiffig sak". Rett innenfor døren, helt nede ved gulvet på min høyre hånd, var en liten skjerm (cirka 10 x 10 cm eller en 2,8 tommers skjerm). På grunn av dens plassering og uvissheten omkring hva man forventet å skulle få se gjorde at det tok litt tid før jeg helt forstod hva filmen viste. Filmsekvensen viste imidlertid at UKS sin egen gulvlist, i samme rom, ble løsnet fra veggen med hammer og syl/brekkjern. Et kamera i samme høyde og vinkel, som det nå monterte, filmet hele denne "løsrivelsessekvensen". Det var denne prosessen som ble vist om igjen og om igjen på den lille skjermen. Tok man samme gulvlist nærmere i øyesyn så man tydelig hvordan den var blitt løsnet og så festet på igjen, gjennom avskallet maling og synlige spikerhoder.

Play and Rewind var i så måte en god tittel da den viser til en handling som egentlig er fullført og avsluttet, men som likevel betrakteren får ta del i gjennom videofilmen. Tittelen viser til hvordan handlingen utføres, men at teknologien muliggjør en uendelig gjentakelse. Hvor mange kan ikke nå ta del i prosessen med å løsne gulvlisten! For meg som vokste opp da kassetter var den største musikkilden betyr uttrykket "Play" og "Rewind" nettopp det å spille noe man liker godt for så å måtte spole tilbake for å høre akkurat det igjen. Denne "spolingsteknikken" finner jeg i så måte å kunne overføre til det moderne samfunnet. Man retusjerer vekk, spoler over og fjerner, - det være seg på pc, musikk eller video/DVD. Det føyer seg pent inn i samfunnets stadig mer hektiske holdning. Vi spoler over det vi ikke har tid til eller ikke liker og gir ikke oss selv tid til å absorbere de mindre iøynefallende tingene. Samtidig har vi fått en uendelig mulighet til å betrakte om igjen forgangne øyeblikk og hendelser akkurat slik de utspant seg. Med andre ord noe er tapt, men mye er også vunnet.

DATASPILL TIL STØTTE FOR AFA (ANTIFASCISTISK AKSJON)
Schlafen gegen rechts (2001?) er en datamaskin installert i en hjemmesnekret kasse. På datamaskinen spilles Atari-spillet "Tempest" fra 1980. Det skal opprinnelig ha blitt skapt etter at programmereren, Dave Theurer, hadde et mareritt om at et hull i bakken spydde ut "aliens" av ymse slag. Dataspillet oppstod dermed som en kamp mot disse. Snorre Ytterstads spilleautomat er i tillegg vel så mye en fri tolkning av andre klassiske dataspill med samme elektroniske og mekaniske funksjoner som Atari-spillene. Spillet "Tempest" kjøres på en Macintosh og opereres med spaker som er koblet til et tangentbord. Myntinnkastet er koblet på en tilsvarende måte. Selve kassen maskinen befinner seg i er konstruert av ubehandlede utkapp fra Snorre Ytterstads 16 x 2 m. hybelvegger. Dette bekreftes av et stort dokumentarisk fotografi av hybelveggene hans, idet man ser veggenes negative flater etter at han kappet ut platene med tapetkniv til selve spillekassen. Et særlig viktig poeng er det faktum at den uavhengige bevegelsen Antifascistisk Aksjon (AFA) får fem kroner for hver krone betrakteren spiller for.

Installasjonens tyske tittel henspiller på sommeren 2001 da Snorre Ytterstad var i Øst-Berlin. I det politiserte Berlin og da særlig Øst-Berlin var det overalt store plakater som oppfordret å dra til Gøteborg og protestere mot EU-toppmøtet. Han så der også politiske oppfordringer i arbeiderkneipene: "Drekk mot høyresida". Denne uhøytidelige, men samtidig alvorlige oppfordringen om protest danner utgangspunktet for Ytterstads egen tittel om Schlafen gegen rechts, altså "Sov mot høyresida". Jeg oppfatter i så måte Snorre Ytterstads tittel som en protest mot kapitalismen og høyresiden. Protesten arter seg imidlertid gjennom å sove, m.a.o. ikke engasjere seg politisk. Snu ryggen til den høyrebestemte politikken. Tittelen viser til en politisk resignert holdning. Dataspill i seg selv er en relativt apolitisk handling hvor menneskenes engasjement sløves og projiseres over og inn i noe ufarlig, i dette tilfellet et dataspill. Dataspillets bekjempelse av abstrakte fiender og "aliens" leder betrakterens oppmerksomhet vekk fra viktigere sysler som for eksempel politikk og allmenne verdensproblemer. Snorre Ytterstad lar oss imidlertid ikke synke ned i slik ørkesløs politisk apati, idet av hver eneste krone som betrakteren spiller på automaten får en svært radikal og militant gruppe fem kroner i støtte. Snorre Ytterstad gjør dataspillet til en merkelig blanding av engasjement og mangel på engasjement.

AFA er en omdiskuterte gruppe som har fått mye kritikk blant annet for å bruke fysiske og direkte aksjoner mot nazister. AFA har blitt anklaget for de mange og omfattende ødeleggelsene i Gøteborg under EU-toppmøtet. Gruppen representerer en militant og kompromissløs motstand mot fascisme og undertrykking. De har en nærmest "naiv" insistering på fundamentale politiske og etiske verdier. Dette er holdninger som Snorre Ytterstad bekjenner seg til om enn ikke bare på det politiske plan, men også innenfor kunstens sfærer. Installasjonen fremstår som en avansert leke, men er ikke desto mindre et komplekst kunstverk som trekker betrakteren om han/hun vil eller ikke inn en politiserende argumentasjon. Denne politiske argumentasjonen er imidlertid høyst personlig. Utstillingen på UKS viser Ytterstads eget syn på verden gjennom In the middle of the fucking room, og samtidig viser Schlafen gegen rechts hvordan vi kan bidra til å endre denne verdenssituasjonen.

(Faktainformasjon om AFA og de tekniske opplysningene omkring Snorre Ytterstads installasjoner er hentet fra utstillingskatalogen ved UKS: Eiebakke, Anders: Snorre Ytterstad, katalog, UKS, Oslo, 2002, s. 3-17, 20-23.)