Liza Lou må være verdens mest tålmodige person, og ikke minst en sann perfeksjonist. Men en perfeksjonist med humor og varme.
Til sammen har den Los Angeles-baserte Lou brukt syv år av livet sitt på å bli ferdig med de to arbeidene hun stiller ut på Henie Onstad Kunstsenter. Fem år gikk med til «Kitchen». Skulle hun ha gjort alt på egen hånd i «Back Yard», ville det tatt 45 år. Bare gresstråene i bakhagen består av utrolige 30 millioner glassperler É
Som 18-åring skal Lou (født 1969) ha gått inn i Firenze-domen i Italia og opplevd «virkelig» kultur for aller første gang. Kunststudenten som holdt til i California var vant med kjøpesentre og hamburger-barer, og katedralen gjorde inntrykk. Som ungjente var hun også, i følge utstillingskatalogen, avstands-forelsket i pop-kunstens far, Andy Warhol. Sammen har kanskje disse to erfaringene smeltet sammen til det utrykket Lou nå blir kjent for. Skinnet fra katedralen og kjærligheten til de amerikanske kitch-symbolene i ett.

AMERIKANSKE IKONER
Det startet med Warhols suppebokser. 15 bokser Campell's Soup var det første Lou dekket med glassperler. Det var i 1998. Siden den gang har hun gjort alt fra portretter av amerikanske presidenter til bikinier. Men hovedverkene er kjøkkenet og bakhagen, begge ferdige på midten av 90-tallet . I Lous kjøkken finnes alt man trenger. Bord, stoler, benk, kjøleskap, ovn ÉBlondegardiner, mixmaster og oppvask. Alt dekket med skinnende fargesprakende perler i glass. Gjenstandene er forstenet i ett eneste øyeblikk. Vannet har frosset i samme sekund som det fosser ut av krana. Noen har reist seg opp og gått fra frokosten.
Linjene tilbake til popkunsten er tydelige. Lou elsker glamfaktoren og de amerikanske tingene. Amerikanske merkevarer har en sentral plass. En sixpack med Budweiser står på benken, og Tony the tiger har fått plass på pakken av Frosties Flakes på kjøkkenbordet.
I Back Yard er alt som det skal være i den amerikanske drømmen. Kulegrillen og gressklipperen, trærne, blomstene, tørkesnora og de knall rosa pelikan-statuene, amerikanernes svar på hagenisser, eller dådyr i bronse. Det har blitt et slags sosialt portrett av en gjennomsnittlig bakhage hos en middelklasse-familie. Alt er detalj-orientert og velgjort. Lou har fargelagt «tegningen» helt ut i kantene, akkurat slik vi lærte på barneskolen.

DEN DEDIKERTE KVINNE
Kunstneren kunne ha laget installasjonene i for eksempel fiberglass, og sluppet å bruke all sin tid på å legge perler. Hun valgte den vanskeligste jobben fordi glassperlene har en helt sentral rolle. De setter høykulturen opp mot håndverket og, i denne sammenhengen, ikke minst håndarbeidet. På siden av den ene benken står teksten:
«She rose to his requirement, dropped the playthings of her life to take the honorable work of woman and of wife.»
«Housewife beads the world», står det skrevet med perlende krigstyper på førstesiden av avisen på kjøkkenbordet. Lou forteller historien til alle verdens kvinner som gjennom tidene har ofret seg for hjemmet, familien og kjøkkenet. Her hylles kvinnens innsats, og peker på mannens dominans i samfunnet, uten å være sutrende feminist.

PERSONLIG
Kunstneren transformerer det dagligdagse, vante og kjedelige til det ekstraordinære og skinnende vakre. Hverdagen er enkel, men kompleks. De store meningene ligger i det små. Dette er friskt, vakkert og uhyre elegant. Det er som om Lou har funnet opp et helt nytt medium. Verkene fremstår som laget med inderlighet og oppriktighet, og som betrakter er det lett å tro på prosjektet fordi det er gjort så fullstendig. Den perlende pop-kunsten hvisker ut grensene mellom amatør og profesjonell, høy og lav-kultur. Lou har selv fortalt at hun la sin elsk på perlene fordi hun endelig fant et medium som ikke var tynget med århundrer av kunsthistorisk tradisjon. Selv med røtter i pop-kunsten er verken Kitchen eller Back Yard forsøk på å etterligne tidligere stillarter, utrykket er høyst personlig.
Dette er første gang de to installasjonene er vist i sin helhet utenfor USAs grenser. Med det har Henie Onstad gjort et scoop. Ustillingen varer fram til 20.januar. Neste stopp er Kunst Palats Düsseldorf.