STATENS KUNSTAKADEMIS TO SMÅ GALLERIER nede på gamle Vestbanen bringer stadig interessante opplevelser. Her får unge, ferske kunstnere boltre seg og teste ut ideene sine. Anders W. Smebye har brukt Galleri 21:24 til å vise frem en gedigen installasjon. Vi går inn gjennom det sortmalte bunkerslignende inngangspartiet, inn i et lite hvitmalt rom - og møter en enorm trekasse. Den buldrer mot oss, et dypt bassbrøl som varierer i intensitet og toneleie. Trekassen er montert på stedet. Den fyller nesten hele rommet, kun et smalt parti på hver side av kassen tillater at tilskueren kan passere rundt - nesten klemt (i hvert fall beklemt) mellom veggen og den truende, buldrende kassen. Hva skjuler seg i den? Trekassen er umalt. Vi finner tegn på en reise, på en nomadetilværelse, i de forskjellige attributtene som er klistret på den: fiktive fraktbrev og fortollingspapirer. Sjablonger med adresseangivelser og beskjeder om å behandle den forsiktig. Gule og sorte streker nedover i trekant fra topphjørnene. En gorilla og noen vakre damer på to A4-ark hengt opp på baksiden av kassen. Og på en av sidene noen blålige snapshots av ... en ufo? Nei, det er et øye. Kunstnerens øye projisert gjennom en tv-skjerm, fotografert i en annen kontekst, fra et annet utstillingsprosjekt i Berlin tidligere i år. Lyden inne i kassen er også brukt tidligere forteller kunstneren, Anders W. Smebye oss ivrig. Det er hans egen stemme, knurrende - remixet og bearbeidet til en ubestemmelig men litt skummel brumming. Smebye tar gjerne med seg deler av tidligere prosjekter inn i nye. Det skaper en slags kontinuitet. Han liker også å bruke seg selv i kunsten sin. Smebyes kunstnerliv (i likhet med mange unge menneskers liv i dag) bærer preg av en nomadetilværelse. Fra Kunstskolen i Bergen til Oslo, til London, Berlin - og etter en kort snartur innom Oslo tilbake til London igjen. Kassen er snekret og montert på stedet, men han har ønsket å gi den en patina av mange og lange reiser - containerhavner og heisekraner. Han vil at vi som publikum skal gripe fatt i installasjonen og dikte videre på den. Så er det opp til oss og vår egen imaginasjon om vi vil fylle den knurrende kassen med et truende monster eller noe annet. Vi velger selv om vi vil gripe invitasjonen til en illusjon for en stakket stund, eller om vi vil se noe annet i installasjonen. Prosjektet er vellykket og fengende, og BarokkMinimalist ønsker kunstneren og hans brumlekasse lykke til på sin videre reise rundt omkring i verden.

---

Kort Vita: Anders W. Smebye (f. 1975)