ØYSTEIN TØMMERÅS ÅPNET SIN FØRSTE UTSTILLING I OSLO på akademiets Galleri 21:25 7. september. En stramt (nesten minimalistisk) organisert rekke kvadratiske malerier samt et gedigent triptyk på lokalets ene fondvegg møter publikum. Tømmerås er en av "figgisene" (som Sigmund da Silva Lien kaller dem) ved akademiet, det vil si at han er en av de studentene som benytter seg av skolens figurative tilbud innen maleri. Og som så mange av disse har han utviklet sitt eget uttrykk. Foran den ene veggen har han montert bilder malt på flate kvadratiske esker laget av sponplater. Bildene er spent opp med vaier fra gulv til tak, noen av dem fungerer som ett enslig bilde, mens andre er montert i grupper på to, tre eller fire, med ett motiv variert eller videreført i de forskjellige kvadratene. Tømmerås har malt alkohol: ølbokser, lommelerker, unge alvorlige menn som drikker og røyker - flere av ansiktene har hans egne trekk. Han sier selv at det er en harsellas med kunstnermyten: geniet som drikker som en svamp. I tillegg har han malt en lys kvinne i sommerkjole og sorte sandaler over fire kvadrater montert sammen. Det er lett å tenke på film og litteratur når man ser disse bildene, og fortrinnsvis kanskje på film noir og på den hardbarkede helten med whiskyflaska i skrivebordsskuffen. Som hos en del andre yngre kunstnere ser man populærkulturen speilet i Tømmerås' arbeider heller enn den tunge teorien som var in for en fem-ti år siden. Det virker som et paradigmeskifte er i ferd med å finne sted.

Langs den andre langveggen ser vi et alvorlig kvinneansikt gjentatt flere ganger, med små variasjoner - malt på kvadratformede pleksiglass (noe som gir en ganske matt overflate) og montert stående noe ut fra ditto stålplater.

Fondveggens triptyk består av fra venstre: et kjempemessig helfigurs selvportrett hvor Tømmerås (fremstilt mot en sukkertøyrosa bakgrunn) gir oss finger'n, et stort blått lerret hvorpå en samtale mellom kunstneren og en annen om verden i grilldress på campingtur er prosjektert med overhead, og et orange lerret hvor den unge kvinnen som han har malt i flere andre av utstillingens bilder (her ikledt blå jeans) også gir oss finger'n. Et realt statement av Melgaardsk tilsnitt.

Alle bildene er malt i en interessant klassisk maleri-cartoon-pop art-mix. Tømmerås bruker sterke, klare farger, gjerne sukkertøyvalører. Motivene i de små kvadratene zoomer inn på detaljer og utelater alt rundt. Sammen med det stramme opphenget fungerer dette svært bra. Utstillingen gir et skikkelig kick og er en glede å se. BarokkMinimalists utsendte vil hermed anbefale den på det sterkeste. (Men du må være rask, den 16. september er siste sjanse.)